Konferanse:

Agder Energi-konferansen

Agder Energi-konferansen er en av Norges viktigste møteplasser for fornybarbransjen, næringsliv, politikk og andre aktører som er opptatt av problemstillinger knyttet til energi, teknologi og utvikling både regionalt og nasjonalt.

Mer info:

Dato: 5.- og 6. mai 2020

Sted: Kilden teater- og konserthus, Kristiansand

Mer informasjon.

Dette er Agder Energi-konferansen

Agder Energi-konferansen er en av Norges viktigste møteplasser for fornybarbransjen, næringsliv, politikk og andre aktører som er opptatt av problemstillinger knyttet til energi, teknologi og utvikling både regionalt og nasjonalt.

Konferansen har blitt arrangert siden 2015, og tiltrekker seg 600 deltagere fra hele Norge. Den arrangeres av Agder Energi, ett ledende norsk fornybarkonsern, og tar opp aktuelle problemstillinger og spørsmål knyttet til energi og hvordan dette preger samfunnsutviklingen. I 2019 fokuserte vi på hvordan fremtidens byer vil se ut, årets tema er de vippepunktene som vil prege fornybarbransjen, politikken og samfunnet i årene fremover.

Her møter du en rekke spennende foredragsholdere og selskaper i løpet av et tettpakket program over to dager. I tillegg møter du folk fra fornybarbransjen fra hele landet, samt næringsliv, akademia og premissleverandører fra det offentlige og politikken. Felles for alle som kommer på Agder Energi-konferansen er et ønske om å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor.

Om årets tema

Menneskets utvikling kan spores til en rekke vippepunkt. Revolusjoner, produkter, trender og, tjenester som har forandret samfunnet, og gjort at vi ser verden på en ny måte.

Vippepunktene er vanskelig å forutse, men i etterkant fremstår de som selvsagte. Det kan være en tilsynelatende liten innovasjon som får enorm utbredelse. Et vippepunkt kommer i tre faser: Det begynner med en oppfinnelse, noe helt nytt. Deretter modnes oppfinnelsen, gjerne ved at den tas i bruk på kreative måter eller kombineres med andre elementer og tilpasses markedet. Til sist realiseres potensialet i markedet.

Kampen for kvinners stemmerett følger for eksempel den samme dynamikken: Ideen om at kvinner bør få stemme ble lansert, men den var radikal. Men flere trodde på den, og var villige til å jobbe for visjonen. Deretter fulgte en periode hvor ideen ble modnet, argumenter utvikles, bevegelsen vokste og tanken som før virket fremmed for mange ble tilpasset markedet. Dette førte til endret holdning blant flertallet, og det som en ga var en radikal idè så sitt fulle potensial realisert i form av et politisk vedtak.

Alt går fortere

I løpet av de siste 100 årene har vippepunktene begynt å komme hurtigere og tettere. Denne eksponentielle utviklingen gjør at verden for første gang i menneskehetens historie endrer seg flere ganger i løpet av en levetid.

Tenk deg at du blir født i 1703. Din far er sannsynligvis håndverker. Din mor er mest trolig hjemmeværende. Hvis du blir 60 år gammel rekker du å få med deg at James Watt utvikler dampmotoren slik at den effektivt kan tas i bruk i fabrikker, og etterhvert skip og tog. Som 60-åring har du fått med deg ett vippepunkt, men du aner ikke noe om hvor betydningsfull Watts innovasjon vil bli for verden. Som 60-åring ser verden omtrent ut som da du ble født. Din kone er hjemmeværende, og det er din datter også. Hun bor på landsbygda, som deg og dine foreldre før deg.

Tenk deg så at du blir født i 1959. Dere har statistisk sett sannsynligvis ikke telefon hjemme. I løpet av dine første år skjer en revolusjon når kvinner trer inn på arbeidsmarkedet. Du er ett år gammel når NRK starter ordinære sendinger i svart-hvitt. Du er ti år gammel når vi finner olje i Norge. Samme år lander mennesket på månen for første gang. Når du som 60-åring ser tilbake på bilder fra dine første leveår er verden nesten ikke til å kjenne igjen. Du har opplevd kald krig, nedrustning, Sovjets kollaps, Kinas fremvekst, du har fått deg mobiltelefon og smarttelefon og sannsynligvis sagt opp fasttelefonen. Du har fått farge-TV og sagt opp TV-abonnementet ditt. Du har eid VHS-spiller og DVD-spiller men nå trenger du ikke det lenger. Barna dine skjønner ikke hva det betyr å ikke ha tilgang til internett. Du husker hvordan det var da dere brukte disketter. Siden du ble uteksaminert fra universitetet i 1981 har du brukt sjekkhefte, brevgiro og telegiro. Nå har du mobilbank og Vipps og barna dine tror sjekk har med Tinder å gjøre. Da barna dine ble født sendte dere filmruller til fremkalling og laget fotoalbum. Nå ligger alt på telefonen din. Du har reist med jumbojet, men nå føler du flyskam. Verden har endret seg flere ganger enn du har tall på når du ser tilbake, drevet frem av store og små vippepunkt.

Energi som driver

1704-versjonen av deg måtte jobbe i mer enn femti timer for å ha råd til én time med lys tilsvarende en lyspære på 100 watt. I 2019 må du jobbe i omtrent ett sekund for å ha råd til samme mengde lys.

Vi kan spore denne utviklingen til et vippepunkt i 1879, da Thomas Edison lanserte en lyspære som varte i utrolige 600 timer. Edison var en briljant oppfinner, men som med så mange andre vippepunkt var denne lyspæren en utvikling av arbeidet til mange før Edison, og den traff blink med timingen. For i 1879 var den andre industrielle revolusjonen godt i gang. Selv om man gjerne kaller dette den teknologiske revolusjonen, var det vel så mye en energi- og kommunikasjonsrevolusjon.

Tilgangen til stabil og relativt billig energi har vært en av de aller viktigste driverne av vippepunkt de siste 100 årene, og vil være det fremover, fordi nær sagt alle andre moderne innovasjoner bruker energi. Men dagens energisektor står overfor enorme utfordringer. Det globale skiftet til fornybar energi vil føre til en fundamental endring av hele systemet, og energibransjen er allerede i dag i ferd med å bli mer digital og mye mer kompleks.

Selv om vi vet at vi må gjøre hele energisystemet fornybart, vet vi fortsatt ikke hvordan det vil foregå.

  • Vil det komme et vippepunkt innen batterier og lagring som løser alle problemene i transportsektoren, både på vei, til sjøs og i luften?
  • Vil sol og vind nå et kostnadsmessig vippepunkt og bli så billig at det fortrenger gass og kull over hele verden?
  • Er sol og vind i det hele tatt fremtiden, eller kommer nye teknologier til og fortrenger de gamle?
  • Hvordan skal vi klare å produsere nok fornybar energi, ikke bare for å dekke dagens behov, men behovene til fremtidens økende befolkning?
  • Vil markedene drive endringene frem? Eller vil politikerne regulere oss inn i en ny energihverdag?

Med dette som bakteppe ønsker vi velkommen til Agder Energi-konferansen 2020: Vippepunktet.